Praktisk informasjon
Samarbeid hjem-skole
Ved å velge en alternativ pedagogikk har man gjort et bevisst valg for sitt barns opplæring. De aller fleste foresatte har sjelden personlige erfaringer med å være barn i et montessorimiljø. Samtidig vet vi at et sterkt felleskap mellom skole og hjem er essensielt som et solid fundament for barnet. På BMS legger vi til rette, i samarbeid med FAU, for flere ulike møteplasser i løpet av skoleåret, der foreldre kan møte lærerne, hverandre, og for at barn får opplevelsen at foreldre også er en viktig del av skolefelleskapet.
Lærerne er tilgjengelige for dialog om elevenes faglige og sosiale utvikling. Foresatte inviteres til utviklingssamtale med kontaktlærer to ganger i året.
Lekser
På vår skole har ikke elevene lekser slik som man kan forvente på andre skoler. Elevene får nok tid i løpet av skoledagen til å repetere og fordype seg i arbeidet som gjøres her på skolen.
Vi anbefaler derimot familier å gi barn hjemmearbeid som en forlengelse av det som foregår på skolen. Etter hvert som de blir eldre, bør barn kunne delta i, påvirke og få erfaring med å bidra hjemme og utenfor familielivet på ulike områder. Dette inkluderer alle aktiviteter som kan hjelpe barnet med å utvikle sitt potensiale som individ og medmenneske. Det kan være alt fra å delta i en fritidsaktivitet, leke med venner, ha ansvar for middagslaging, gå turer i skogen, hjelpe noen som trenger det, ha engasjerende diskusjoner rundt middagsbordet og mye mer som bidrar til at de tar ansvar og får egne erfaringer. Barnets utvikling og læring skjer døgnet rundt.
Det forventes også at elever leser noe hver dag hjemme.
Ved å velge en alternativ pedagogikk har man gjort et bevisst valg for sitt barns opplæring. De aller fleste foresatte har sjelden personlige erfaringer med å være barn i et montessorimiljø. Samtidig vet vi at et sterkt felleskap mellom skole og hjem er essensielt som et solid fundament for barnet. På BMS legger vi til rette, i samarbeid med FAU, for flere ulike møteplasser i løpet av skoleåret, der foreldre kan møte lærerne, hverandre, og for at barn får opplevelsen at foreldre også er en viktig del av skolefelleskapet.
Lærerne er tilgjengelige for dialog om elevenes faglige og sosiale utvikling. Foresatte inviteres til utviklingssamtale med kontaktlærer to ganger i året.
Lekser
På vår skole har ikke elevene lekser slik som man kan forvente på andre skoler. Elevene får nok tid i løpet av skoledagen til å repetere og fordype seg i arbeidet som gjøres her på skolen.
Vi anbefaler derimot familier å gi barn hjemmearbeid som en forlengelse av det som foregår på skolen. Etter hvert som de blir eldre, bør barn kunne delta i, påvirke og få erfaring med å bidra hjemme og utenfor familielivet på ulike områder. Dette inkluderer alle aktiviteter som kan hjelpe barnet med å utvikle sitt potensiale som individ og medmenneske. Det kan være alt fra å delta i en fritidsaktivitet, leke med venner, ha ansvar for middagslaging, gå turer i skogen, hjelpe noen som trenger det, ha engasjerende diskusjoner rundt middagsbordet og mye mer som bidrar til at de tar ansvar og får egne erfaringer. Barnets utvikling og læring skjer døgnet rundt.
Det forventes også at elever leser noe hver dag hjemme.
Bruk av digitale verktøy
På lik linje med andre grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, er digitale ferdigheter noe som utvikles over tid, og som får stor betydning i hele opplæringsløpet. I montessoripedagogikken vet vi at rekkefølgen er viktig. På vår skole blir digitale verktøy, som for eksempel bruk av PC, nettbrett eller ulike digitale programmer, derfor introdusert for elevene gradvis etter hvert som elevene blir eldre, og er klare for det.
I den første delen av andre utviklingstrinn, i gruppe 1 (6–9 år), kommer stimulering av forestillingsevnen og muligheter for å fordype seg i selvvalgt arbeid i samarbeid med andre først. I den alderen er barn i ferd med å bli gode lesere og skrivere. De er nysgjerrige på alt som er rundt dem, og de er tørste på kunnskap. Vi forbereder et miljø beriket med mange nøye utvalgte bøker der de kan finne informasjon om det de trenger for å fordype seg i temaer som opptar dem. En utfordring barn kan møte ved bruk av digitale verktøy, er at de fortsatt er unge og umodne med tanke på at de skal være kritiske til kildene. Ved å la det digitale komme først, ville vi risikert å forstyrre opparbeidelsen av forestillingsevnen. Muligheten til å forestille seg noe kan forsvinne hvis barnet blir gitt svarene umiddelbart.
Videre er viktigheten av arbeid med hånden kjernen i montessoripedagogikk. "Never give the mind more than you give to the hands", hevdet Maria Montessori. Med dette mente hun at hvis hånden ikke utviklet seg i takt med hjernen, ville den uutviklede hånden holde hjernens utvikling tilbake. Derfor har arbeid med hånden en grunnleggende plass i hennes pedagogikk. På skolen prioriteres det at elever arbeider med materiell som de kan manipulere. Vi gir også elevene våre gode muligheter til å utvikle en fin og funksjonell håndskrift. Håndskriften er et grunnleggende kommunikasjonsmiddel i samfunnet vårt. Utvikling av skriftkvaliteten utvikler seg jevnt over tid.
På lik linje med andre grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, er digitale ferdigheter noe som utvikles over tid, og som får stor betydning i hele opplæringsløpet. I montessoripedagogikken vet vi at rekkefølgen er viktig. På vår skole blir digitale verktøy, som for eksempel bruk av PC, nettbrett eller ulike digitale programmer, derfor introdusert for elevene gradvis etter hvert som elevene blir eldre, og er klare for det.
I den første delen av andre utviklingstrinn, i gruppe 1 (6–9 år), kommer stimulering av forestillingsevnen og muligheter for å fordype seg i selvvalgt arbeid i samarbeid med andre først. I den alderen er barn i ferd med å bli gode lesere og skrivere. De er nysgjerrige på alt som er rundt dem, og de er tørste på kunnskap. Vi forbereder et miljø beriket med mange nøye utvalgte bøker der de kan finne informasjon om det de trenger for å fordype seg i temaer som opptar dem. En utfordring barn kan møte ved bruk av digitale verktøy, er at de fortsatt er unge og umodne med tanke på at de skal være kritiske til kildene. Ved å la det digitale komme først, ville vi risikert å forstyrre opparbeidelsen av forestillingsevnen. Muligheten til å forestille seg noe kan forsvinne hvis barnet blir gitt svarene umiddelbart.
Videre er viktigheten av arbeid med hånden kjernen i montessoripedagogikk. "Never give the mind more than you give to the hands", hevdet Maria Montessori. Med dette mente hun at hvis hånden ikke utviklet seg i takt med hjernen, ville den uutviklede hånden holde hjernens utvikling tilbake. Derfor har arbeid med hånden en grunnleggende plass i hennes pedagogikk. På skolen prioriteres det at elever arbeider med materiell som de kan manipulere. Vi gir også elevene våre gode muligheter til å utvikle en fin og funksjonell håndskrift. Håndskriften er et grunnleggende kommunikasjonsmiddel i samfunnet vårt. Utvikling av skriftkvaliteten utvikler seg jevnt over tid.
|
I dag finner forskning innen nevrovitenskap bevis for denne sterke forbindelsen mellom hånden og hjernen. Barn som lærer seg å skrive for hånd har lettere for å huske og utvikle egne ideer enn barn som lærer seg å skrive via et tastatur, viser ny forskning. Studiene viser at det finnes en sammenheng mellom bruken av håndskrift og evnen til å tilegne seg ny lærdom.
I den andre delen av andre utviklingstrinn, i gruppe 2 (9–12 år), implementeres noen bærbare PCer i miljøet. Elevene kan bruke dem dersom de har behov for å bruke digitale redskaper for å skrive en oppgave, presentere et prosjekt for gruppen eller finne informasjon ved hjelp av digitale kilder. Vi har også et nettbrett fast montert på en vegg i rommet som brukes som søkestasjon, dvs et sted der elever kan søke seg til informasjon på internett. Det er i det tredje utviklingstrinnet (gruppe 3) at bruk av digitale verktøy er mer sentralt enn i de foregående utviklingstrinnene. Ungdommenes arbeid krever mange framlegg og presentasjoner der det er naturlig å bruke digitale verktøy. Den digitale verden er også blitt en naturlig del av ungdommens virkelighet i dag, samtidig som ungdommene har et stort behov for opplæring i hvordan de kan håndtere denne. Vi er en mobilfri skole. |
|
