|
Pedagogikk
Ungdomsskolepedagogikken følger det samme menneskesynet, de samme verdiene og de samme grunnprinsippene som pedagogikken for de andre utviklingstrinnene, men allikevel er det mange viktige forskjeller. Materiellet, de voksnes rolle og arbeidsmetodene er veldig ulike. Overgangen til voksenlivet
Ungdomstiden kan være en vanskelig tid som representerer fysiske og psykiske forandringer. I overgangen fra rollen som barn til rollen som voksen, ser den unge verden på en ny måte, og prøver å forstå seg selv i forhold til samfunnet. Den unge er forventningsfull og ivrig etter å ta del i samfunnet og i det sosiale livet vi mennesker har skapt, men ungdommen har ikke en like naturlig og definert rolle i samfunnet som det barnet eller den voksne har. I montessoripedagogikken defineres «sosialt liv» som hele dynamikken rundt møtene mellom mennesker, både lokale og globale, og som følge av meningsfylt arbeid, produksjon, handel og arbeidsdeling. Materiellet i ungdomsskolen er derfor ikke det tradisjonelle materiellet som folk fleste tenker på som montessorimateriell. Det som regnes som materiell for ungdommen er minisamfunnet man skaper på skolen, altså de voksne i gruppen, selve det sosiale livet i gruppen og det fysiske miljøet de omgir seg med. Kombinere teoretisk og praktisk arbeid
I montessoripedagogikken er ungdomsskolen «Et senter for studier og arbeid». Elevene skal øve seg i, og forberede seg på å delta i det virkelige samfunnet. Det gjøres ved at ungdommene gis anledning til å være bidragsytende og deltagende medlemmer av et minisamfunn. Ungdomsskolen vår skal inkludere elementer som modellerer samfunnet. Elevene skal jobbe både med hodet og med hånden. Det å jobbe parallelt med teori og praksis gjør at man oftere kan anvende teori i praksis og se sammenhenger mellom disse to områdene. Når det praktiske elementet er en del av ungdomsskolen, kan ungdommens behov for å bruke kroppen, samhandle og oppleve meningsfylt arbeid bedre ivaretas. 
Det å jobbe med jorden gir varierte muligheter for praktisk arbeid. Det gir for eksempel muligheter for bygging, dyrking, reparasjoner, vedlikehold og dyrehold. Elevene utvikler ansvarlighet gjennom dyrking og dyrehold. De utvikler selvstendighet gjennom å vedlikeholde og reparere. Kreativitet utfordres gjennom å utvikle, innovere og skape produkter.
Elevene får også anvendt teoretisk kunnskap. Det å produsere og selge varer og tjenester muliggjør en modellering av det økonomiske systemet i samfunnet. Ungdommen kan lære gjennom ekte erfaringer, gjennom å skape noe som har en verdi, ha ansvar for et produkt og utforske lover og regler rundt produkter. De lærer også om investeringer, hvordan forvalte et overskudd til det beste for fellesskapet i gruppen og hvordan dele arbeidet seg imellom. |
Utvikling av personligheten (valorisering)
Vi mener at det viktigste elevene utvikler i løpet av sine ungdomsår er selvtillit, selvinnsikt, selvstendighet, robusthet, ansvarlighet og empati. Dette gjøres ved at personligheten styrkes gjennom noe vi i vår pedagogikk kaller for «valorisering». Valorisering oppnås gjennom erfaringer som innebærer å kunne ta frie valg, samhandle sosialt, faglig og arbeidsmessig og uttrykke sin personlighet gjennom ulike kanaler. 
Sosial organisering
Det skal være rom for sosial samhandling mellom alle menneskene i gruppa, ungdommene og de voksne. Samfunnsmøter, elevrådsarbeid og undervisningsmetoder som seminar er formelle arenaer for å øve seg i dette. Det skal også være rom i hverdagen for sosial samhandling i form av faglig og praktisk samarbeid og uformell konversasjon. Det å lage fellesmåltider, planlegge en tur, vedlikeholde grupperommet, utvikle uteområdet, samarbeide om en oppgave, øve til en prøve sammen eller trøste en venn, er alle viktige måter å samhandle på. Disse arenaene legger til rette for å kunne utvikle lederegenskaper og tilpasningsdyktighet. De voksne i gruppen er svært viktige for ungdommen. De voksne skal delta, veilede og være en aktiv og synlig del av ungdommens liv på skolen. Samtidig skal de voksne gi plass til at ungdommen kan løse problemer selv og ta frie valg. Uttrykke personligheten (selvutfoldelse)
Å få friheten til å jobbe, produsere og studere gir muligheter for å uttrykke personligheten og få anerkjennelse for den, eller føle seg nyttig og fornøyd. Den unge skal også bli eksponert for, og få muligheter for mange forskjellige former for selvutfoldelse, blant annet kunst, sport, produksjon og håndverk. Dette muliggjør validering og bygger selvinnsikt og selvtillit. Den sosiale organiseringen gir mange muligheter for å uttrykke personligheten i møte med andre mennesker. Videre gir arenaer for samarbeid, både faglig og teoretisk, muligheter for å uttrykke seg selv. Seminar er en viktig metode vi bruker, der elevene må uttrykke sine meninger og forholde seg til andres motstridende meninger. Det å legge opp til fleksibilitet og valgmuligheter i elevenes oppgaver gir også rom for å uttrykke seg selv. Frihet er derfor en nøkkel i ungdomsskolen. 
|
|
Elevene skal jobbe både med hodet og med hånden. Det å jobbe parallelt med teori og praksis gjør at man oftere kan anvende teori i praksis og se sammenhenger mellom disse to områdene.
|
|
Rutiner
Grupperommet er åpent fra kl. 08:30. Vår skolehverdag starter kl. 09:00, og varer til kl. 15:00 (14:30 på mandager og fredager). Ukeplan
Vi har en ukeplan der det er satt av tid til presentasjoner i fag, konsentrerte og lengre økter med arbeidstid, og spisepause. Denne planen er fleksibel og vil endres når gruppen skal på tur, utflukter eller jobbe med utforskende arbeid og tverrfaglige arbeider. På fredager har elevene kroppsøving. Når det er varmt nok, har vi utegym i nærområdet. I vinterhalvåret har vi innegym i Gjønneshallen. 7. og 8. trinn har svømming over åtte uker hvert år i Nadderudhallen. Presentasjoner
Gjennom dagen har elevene undervisning, som vi kaller for presentasjoner, hvor faglærer presenterer fagstoff og elevene får oppgaver for å bearbeide og fordype seg ytterligere i dette. Presentasjonstiden kan brukes til forelesninger, seminarer, veiledning, fremføringer og andre læringsaktiviteter. Arbeidstid
Arbeidstid er avsatt tid til å jobbe med oppfølgingsarbeid i fagene. I denne tiden er det ikke valgfritt å jobbe, men det er valgfritt hva elevene vil jobbe med. Elevene må forholde seg til frister, prioritere, og planlegge hvordan de skal bli ferdige med de gitte arbeidsoppgavene. Det er også tid til utforskende og praktisk arbeid i denne tiden. Elevene får veiledning i hvordan de skal balansere og prioritere mellom ulike oppgaver og aktiviteter, men de skal også få rom til å prøve seg litt fram og lære av sine feil. Det er alltid flere lærere til stede i arbeidstid. Det er et viktig element i pedagogikken at elev og lærer jobber side ved side, både i det faglige og det praktiske arbeidet. Det å jobbe sammen bygger gjensidig respekt og tillit. Elevene skal hovedsakelig jobbe med skolearbeidet på skolen, så vi kan kalles for en «leksefri» skole. Dersom elevene har en prøve eller framføring, hender det at de ønsker å øve litt hjemme. Elevene deler på en PC park og har en god balanse av analogt og digitalt skolearbeid. |
Pauser
Gjennom dagen kan ungdommene ta seg hensiktsmessige pauser, lufte seg, gå turer, spille ballspill og spise når de er sultne. To dager i uken lager ca. 4 ungdommer varmmat til resten av gruppen og de voksne. Da spiser vi måltidet sammen. Elevene har medbrakt mat resten av uken. Praktisk arbeid
På onsdager og fredager er det satt av ekstra mye tid til det praktiske arbeidet i gruppen, selv om det kan være anledning til å jobbe med dette i andre arbeidsøkter også. Dette kan være vanlige vedlikeholdsoppgaver. Det kan også være arbeid i grupper eller komiteer (for eksempel økonomigruppen, musikalgruppen, plantegruppen eller interiørgruppen). I denne tiden er det rom for ulike tidsavgrensede prosjekter, som for eksempel å bygge drivhus. Elevene arbeider for blant annet å tilegne seg kunnskap, for å forbedre sine omgivelser, for å uttrykke seg i en kunstform eller for å tjene penger til klassekassen. Klassekassen brukes til investeringer for å tjene nye penger, turer eller utflukter som elevene ønsker å dra på og innkjøp av diverse ting som elevene ønsker å ha i sitt miljø. Klassekassen forvaltes av elevrådet i samråd med lærerteamet. Målet er å modellere økonomisk aktivitet fra storsamfunnet, inkludert produksjon, handel, investeringer og arbeid. Grupper og aldersblanding
Undervisningen foregår hovedsakelig i aldersblandede grupper, og noen ganger i trinnvise grupper. I år er det matte og fremmedspråk som går trinnvis. Undervisningen i de andre fagene er i aldersblandede grupper. Når det er presentasjoner, blir elevene delt opp i mindre aldersblandede grupper av ulike størrelser og sammensetninger. Elevene samarbeider, sosialiserer og deler rom på tvers av disse gruppene. Det er kun i «presentasjons tid» de er i faste grupper. |
|
|
|
