|
“Hjelp meg å tenke selv”
Montessoripedagogikk tar utgangspunkt i menneskers utvikling og de ulike behov mennesker har i de ulike utviklingsfasene. Forståelsen av karakteristikkene og behovene som er spesifikke for hvert utviklingstrinn hjelper oss til å skape et tilrettelagt miljø for at utvikling og læring kan skje. (For mer info se: De fire utviklingstrinnene | Montessori Norge) Det første utviklingstrinnet er fra 0 til 6 år, mens det andre utviklingstrinnet strekker seg fra 6 til 12 år. Barn i denne alderen går fra en periode da de hadde en indre trang til å øve på og lære spesifikke ferdigheter som gjorde det mulig for dem å tilpasse seg sin kultur og sin tid, og skape sin personlighet. Dette gjorde de ved å absorbere inntrykk fra omgivelsene sine gjennom sansene. |
|
|
Det resonnerende sinn
Fra 6-års alder utvikler barnet en følsomhet og nysgjerrighet overfor prinsipper som angår mennesker i sosiale sammenhenger. De har et stort behov for å forstå alt, og for å forstå hvordan alt henger sammen. De undrer seg, lurer på hvorfor og hvordan og gir seg ikke før de får svar. De trekker konklusjoner, generaliserer, og lager hypoteser som testes ut. De er nå utstyrt med en evne til å forestille seg ting, noe som gjør at de kan reise i tid og rom, og se for seg ting som de selv ikke har opplevd. De tilnærmer seg en mer abstrakt forståelse av verden. Videre blir de stadig dyktigere til å mestre skriftspråket, noe som letter læringen. De kan utvide sine utforskningsområder og kommunisere lettere. |
|
Den sosiale utviklingen
Barn mellom 6 og 12 år har en trang til å tre ut av familien og inn i en større sosial gruppe. De blir mer opptatt av vennskap og felleskap. De bruker forestillingsevnen til å se andres behov og synspunkter. De krangler, blir venner og krangler igjen. De eksperimenterer med vennskap og sosiale relasjoner. De øver seg på å finne løsninger sammen, og blir etter hvert bedre til å løse konflikter. De har et nyansert syn på rettferdighet og likhet. De trenger å erfare at rettferdighet har mange former, og at mennesker har ulike behov. De ønsker å jobbe sammen, og er opptatt av hvordan samarbeid kan hjelpe dem med å oppnå målsetninger. |
|
|
Kosmisk utdanning
“Since it has been necessary to give so much to the child, let us give him a vision of the whole universe. The universe is an imposing reality, and an answer to all questions. All things are part of the universe, and are connected with each other to form one whole unity. The idea helps the mind of the child to become focused, to stop wandering in an aimless quest for knowledge. He is satisfied having found the universal centre of himself with all things.” Dr. Maria Montessori, To Educate the Human Potential. Kosmisk utdanning er et begrep Maria Montessori brukte til å beskrive en utdanning som tilfredsstiller behovene hos 6-12 åringen. Ordet kosmisk kommer fra det greske ordet Kosmos som betyr verden, universet og orden. Det er universet som er ordnet i et system. Montessoris kosmiske visjon handler om et bestemt verdenssyn, nemlig at alt er knyttet sammen med alt, både det levende og ikke-levende.
For å kunne oppdra fredelige mennesker, som er i stand til å ta vare på jorden og på hverandre, la Maria Montessori vekt på å gi barn en bevissthet om gjensidig avhengighet og følelsen av takknemlighet som kommer fra denne bevisstheten.
|
|
De store fortellingene
Montessoripedagogikken lærer barnet noe om kompleksiteten bak organiseringen i kosmos, og hjelper dem samtidig med å sette pris på de naturlovene som styrer vår verden. For å gi barnet et inntrykk av den store helheten, gis gruppene i montessoriskolen fem fortellinger i løpet av de første ukene i hvert skoleår. De fem store fortellingene er: Universets opprinnelse, livets utvikling, menneskets utvikling, skrivekunstens/alfabetets historie og tallenes historie. Disse fortellingene åpner opp resten av fagene, og inviterer til utforskning av og arbeid med geografi, biologi, språk, matematikk og historie. Fortellingene hjelper barna å starte sin individuelle oppdagelsesreise. |
|
|
På vår skole er alt tilrettelagt for at elevene skal kunne bli inspirert til utforskning og læring. Det skal være vakkert og ryddig.
|
|
Det forberedte miljøet
The first aim of the prepared environment is, as far as it is possible, to render the growing child independent of the adult. Dr. Maria Montessori, The Secret of Childhood. En av de viktige oppgavene en montessorilærer har, er å skape et miljø som er i harmoni med karakteristikkene barn mellom 6 og 12 år har. Klasserommet, men også skolen i sin helhet, skolegården og nærmiljøet regnes som deler av det forberedte miljøet. Ideen om det forberedte miljøet er at alt barnet kommer i kontakt med, dersom det er gjennomtenkt og godt forberedt, vil lette og optimalisere selvstendig læring og utforskning. Det vil også fremme positive sosiale relasjoner gjennom samarbeid. På vår skole er derfor alt tilrettelagt for at elevene skal kunne bli inspirert til utforskning og læring. Det skal være vakkert og ryddig. Det skal være hyggelig å være på skolen, slik at elevene også utvikler et eierskap til miljøet, og tar ansvar for det. Elever og voksne har et felles ansvar for å rydde, ivareta, og vedlikeholde miljøet. |
|
|
Montessorimateriell
Når man kommer inn i klasserommene på BMS, legger man raskt merke til montessorimateriellet i hyllene. Maria Montessori utviklet dette materiellet gjennom mange års arbeid med barn, og hennes etterfølgere videreutviklet det, spesielt grunnskolemateriellet. Det unike ved dette materiellet er at det isolerer aspekter av verdenen rundt oss i en konkret form. Arbeidet med materiellet leder barnet fra konkret virkelighet, gjennom en gradvis abstraksjonsprosess, til å kunne gjøre generaliseringer, forstå sammenhenger og sette opp regler. Materiellet skal tjene både de faglige, personlige og sosiale målsettinger ved skolen. Det skal gi nøkler til forståelse, klargjøre begreper og sammenhenger, analysere vanskeligheter i et fag og stimulere til videre arbeid. Materiellet blir introdusert for elevene gjennom presentasjoner som gjennomføres av montessorilærere. Det har faste plasser i hyllene som er i klasserommet, og settes på plass etter bruk. På BMS bruker vi materiell fra produsenter godkjente av AMI (Association Montessori International). En god del av materiellet er også håndlaget. Våre lærere produserer stadig nytt materiell. Dette er også noe foreldre er invitert til å delta i. |
|
Arbeidsperioden
På BMS tar vi utgangspunkt i teorien om at elevens arbeidssyklus består av ulike faser, og at barn trenger mye tid for å finne frem til kreativt og skapende arbeid som fører til ny læring og utvikling. Om man stadig blir avbrutt i det man holder på med, opplever man det som vanskelig å opprettholde kontinuitet og oppleve produktivt arbeid. Det er grunnen til at arbeidsdagen deles inn i to lange og sammenhengende arbeidsøkter med en pause etter første økt til spising og utetid. I løpet av disse lange øktene foregår det ulike typer arbeid i klasserommet. Noen elever kan få presentasjoner i små grupper med en lærer, mens andre elever arbeider med obligatoriske oppgaver eller selvvalgt arbeid/prosjekter. Alt dette foregår samtidig i samme rom. Elevene tar pauser når de selv har behov for det. |
Dagsplan
|
|
Aldersblandede grupper
På BMS er elevene delt inn i aldersblandede grupper som samsvarer med utviklingstrinnene. Gruppe 1 er for barn fra 6 – 9 år Gruppe 2 er for barn fra 9 – 12 år Gruppe 3 er for ungdommer fra 12 – 16 år. Dette er viktig for å skape dynamiske miljøer der læreprosessen er fleksibel, naturlig og åpen. Aldersblanding samsvarer med et pensum som ikke er lineært, og pensumet må ikke brytes ned i bestemte presentasjoner til begrensede aldersgrupper. Gruppen er sett på som et «minisamfunn» der elevene gis mange muligheter til å utvikle sin sosiale kompetanse, og arbeide på mange nivåer samtidig, etter evner og interesse. |
|
Tverrfaglighet, helhet og et ikke-lineært pensum
I montessoriskolen er vi hovedsakelig opptatt av hvordan all kunnskap henger sammen. Slik som i livet ellers, er alle fagene bundet sammen med hverandre. Med et slikt utgangspunkt er tverrfaglig tilnærming til kunnskap og læring naturlig. De store fortellingene og presentasjonene som gis i starten av hvert skoleår blir grunnlaget for all videre læring. Ved å gi elevene helheten først, ønsker vi å «så alle frøene» som kan lede barn og unge til å forstå noen av de viktigste elementene i universet, til å forstå menneskets plass i dette dramaet, og individets ansvar og rolle. De får «knagger» som all videre læring og kunnskap kan henges på, og det bidrar til en naturlig tverrfaglighet. |
|
|
Presentasjoner, loggbok og elevsamtaler
Læreren planlegger presentasjoner som hver og en av elevene skal delta på i løpet av en uke. Det er elevenes plikt å delta på presentasjoner. Resten av tiden på skolen blir brukt til å perfeksjonere, repetere noe av det elevene har lært, og fordype seg i selvvalgte temaer alene, eller i samarbeid med andre. For å holde en oversikt og en god balanse mellom disse ulike aktiviteter skriver eleven en loggbok. Loggboken er barnets bok, og den er i daglig bruk. Den er et viktig redskap for å utvikle gode arbeidsvaner. Ved å jobbe med loggboken hver dag, øver eleven på å planlegge og disponere arbeidstiden sin. Videre reflekterer han eller hun over egen utvikling og hva han har behov for å jobbe videre med. Dette krever mye veiledning og mye øving. Det er læreren, gjennom de regelmessige samtaler han har med elevene sine om loggboken, som hjelper eleven til å lykkes med loggføring. |
|
|
|
